Vi sender i hele Norge
Betaling via telefon
Trygg handel og rask levering

En reise i jorden

En reise i jorden

I artikkelen som følger kan du være med ned i jorden langs en planterot. du vil bli overrasket over hvor mye ukjent som er der nede.

Oppdatert: 1. februar 2016

En reise i jorden.

La oss følge en rot til endes og se oss om på veien dit.

Vi begynner ved plantens rothals som er i overgangen mellom luft og jord. Her er det vanskelig for mange mikroorganismer å finne seg til rette på grunn av store klimavariasjoner. Dermed er dette for mange planter en akilleshæl, som ofte er sterkere utsatt for skadegjørere. Mange skadelige sopper får dermed opptre nokså alene i denne utsatte sonen. Og uten hjelp fra lenger nede i jorden vil slike angrep være fatale.

Roten vi følger på vår ferd begynner å dele seg, og vi velger å følge en horisontal rot som fører oss radialt utover. Roten vår befinner seg bare 20-30 cm under bakken og er en av plantens spiserøtter. 

Hadde vi valgt å følge en rot som gikk dypere ned, kunne vi kalt den en drikkerot. Planter spiser oppe, og drikker dypere nede.       

Vi merker nå at det er blitt vanskeligere å bevege seg langs roten fordi den er mer og mer omgitt av slim som igjen er dekket av et ullent hvitt belegg. Det hvite belegget er sopphyfer og slimet kommer fra milliarder av bakterier.

slimet ligger rundt hovedroten og innblandet i soppbeleggget.

 Vi kan se mengder av mikroorganismer som beveger seg ut og inn i dette området. Over hodene våre ser vi en enorm beitemakk som bukter seg henover og i kjølvannet av den ligger en næringsrik stripe som kryr av bakterier, og andre små skapninger som er ute å spiser.

Vi må se hvor vi går i denne verdenen, for det er farer over alt. Og rett foran oss ser vi en nematode som var litt uheldig i dag morges. Den ble sittende fast i en sopphyfe som raskt klemte livsgnisten ut av ham.

sopp-og-nematode

Og inne i dette ulne belegget møter vi mange som spør om de kan hjelpe med noe. Er det noe vi trenger? Svovel, fosfor eller en skvett nitrogen kanskje? Vi har dessverre ikke noe å tilby, så vi får heller ikke kjøpe noe.

Her nede er det egentlig ikke rom for oss som ikke har noe å tilby. Slike blir sett på som fiender av dette samfunnet, og er da oftest også skadegjørere.

Her og der ser vi små dammer med noe som lukter godt. Mange mikroorgansimer blir tiltrukket av disse pyttene, for de kommer langveisfra for å drikke av dem. Snart ser vi en helt ny dam som er i ferd med å bli fylt opp. Dammen fylles av en væske som kommer rennende ut fra en poreåpning i en av røttene like ved. Opptil 24% av alt karbonet som dannes i fotosyntesen blir relokalisert til roten. Så det er mye karbon i disse utskillingene.

Dette er plantenes måte å invitere til samarbeid på.

Slik begynner ting å skje her nede, og nå samles alle de som fra før jobber sammen. De legger en plan. En av dem kommer opp med et stoff som kan få de nyankomne til å bli lydige undersåtter, og en annen av de etablerte finner en måte å knytte dem sammen på som gjør dem enda mer produktive på det de er gode til. I dette tilfellet ser vi en masse enzymer som skilles ut og som sammen med en yrende flokk bakterier tærer i stykker en stein. Rundt dem virvles det opp mineralpartikler som tiltrekkes av planteroten, og planten skjønner at skal han ha mer av disse byggestoffene, må han betale.

Nå nærmer vi oss tuppen på roten og her er det virkelig stor aktivitet. Over og rundt oss passerer vi ofte svære flak som helt klart er næringsrike. Det ser man på den yrende aktiviteten rundt dem. Det tar ikke lange tiden før de er helt oppspist.

Det er et yrende liv rundt rotspissene

Jo nærmere man kommer tuppen på roten ser vi hvor disse lyse flakene kommer fra. Det er flak av døde celler fra rotkappen som tidligere på morgenen levde sitt korte liv travelt opptatt med å beskytte den sårbare rotspissen. 10.000 slike celler produserer planten hver dag på hver eneste rotspiss overalt i hele roten! Ser man rundt seg er det tusenvis av rotspisser. Det er lett å se hensikten med rotkappen. Den beskytter den sårbare tuppen mot det røffe landskapet rundt den, når den beveger seg gjennom jorden. Pluss at de døde restene av rotkappen er en stor næringskilde for mange mikroorganismer.

Mens vi går der tenker jeg på den enorme aktiviteten dette innebærer for en plante. Roten til en rugplante kan vokse mange kilometer om dagen, fordelt på alle disse rotspissene som vokser og vokser. Faktisk opp til 11.000 kilometer i løpet av en sesong – en rugplante. Ikke rart den setter pris på hjelp til å finne mat der nede.

I dette området som vi befinner oss i nå må vi stadig vekk passe på slik at vi ikke blir spiddet av nye røtter på vei oppover! Farten på disse røttene er oppe i over fem cm om dagen. (Tenk deg at du er 25millimillimeter lang. Da har røttene beveget seg i løpet av dagen tilsvarende 20.000 ganger sin egen høyde. Overført til et menneske på 180cm vil det si en bevegelse på nesten 40 kilometer om dagen.)  Disse er på vei for å spise  i de øverste 20 cm av jorden. Jeg ser på dem at de leter etter nyttige næringstoffer der de bukter seg frem og tilbake, senser impulser fra det ene og det andre.  Vi passerer flere slike røtter som går oppover, og noen av dem er døde. De lever ganske kort, og bare mens jorden er fuktig nok.  blir raskt brutt ned av mikroorgansimene. Ikke rart at en jord sitrer av liv der planter gror. Vi følger en av disse røttene opp og ut av jorden.  Vel ute bør man ønske seg sin egen størrelse igjen så raskt som mulig, for her er det heller ingen kjære mor for den som ikke passer på. Og nå står vi der, i åkeren, vet at det lever mange milliarder av levende vesener der nede under foten vår.

selv dette småfolket hadde vært for alt for store til reisen vår:)