Vi sender i hele Norge
Betaling via telefon
Trygg handel og rask levering

God smak

God smak

God smak kommer fra god levende jord og flinke planter. Innholdet av mineraler, vitaminer og antioksidanter, er ofte mer enn to ganger høyere i gode sorter.

Oppdatert: 16. februar 2016

NÅR JORDEN ER GOD SMAKER ALLTING GODT

Det er påvist at mineral og vitamininnholdet i økologiske grønnsaker ofte ligger på det dobbelte, og noen ganger mer, av hva konvensjonelt dyrkede grønnsaker kan fremvise.

Min første tanke er at de derfor gjerne må koste opptil  det dobbelte i forhold til konvensjonelt dyrkede. Jeg kan lett se det  som en bonus å bare skulle spise halve volumet og betale det samme.  Samtidig så underbygger denne forskjellen, i innhold, den ofte subjektive oppfattelsen av bedre smak.  I tillegg så forstår jeg også hvorfor økologiske dyrkede planter klarer seg bedre uten bruk av plantevernmidler.  De er rett og slett biologisk mer komplette. Denne høyere grad av fullkommenhet har i første rekke sammenheng med et mer balansert næringsopptak.  De naturlige biokjemiske signalstoffers påvirkning spiller også en vesentlig rolle. Det er et komplekst system av jord, herkomst, biokjemi, dyrkningsteknikker og næringsstoffer som utgjør grunnlaget for å lykkes eller ei.

Sett med en plantes øyne

Plantene har som kjent ikke øyne i vår forstand.  Det fratar dem derimot ikke evnen til å lytte og lese!  Plantene har opptil flere titalls ganger høyere innhold av biokjemiske stoffer enn et animal kan ha.  Plantene kommuniserer høylytt ved hjelp av disse stoffene.  Stoffene blir frigjort når en plante beites, når en sopp prøver seg eller når den trenger hjelp.  De snakker ved hjelp av disse stoffene.  Nitrogen i nitratform er også et slikt stoff som i unaturlige mengder lett kan gi en abnorm vekst. Dette kan være fatalt for en plantes ve og vel.  De fleste av de plantene vi ser rundt oss til daglig anser jeg, av den grunn, som rene ”junkies” som ofte får en ”down” som følge av en nitrat-trip.

                      Nitrat*- ikke bare næring*(nitrogen i kunstgjødselform)

Nitrat er i mine øyne ikke et næringsstoff, men et vekstsignalstoff.  Når man i unaturlige mengder tilfører nitrogen i nitratform reagerer plantene med en abnorm vekst som ofte resulterer i utmattelse.  Plantene kan ikke si nei til nitratpartiklene. Når disse kommer i nærheten av et rothår blir de raskt tatt opp i planten og ofte skjer dett i bytte med et kalium-ion. Planter som får mer nitrat tilført enn hva de naturlig er bygd for, vil bruke mye energi til denne unaturlige veksten.  I slike situasjoner makter ikke plantene å ta opp andre næringsstoffer raskt nok i forhold til den økte mengden nitrat.  Jeg frykter også at essensielle biokjemiske stoffer, som styrer iverksettelse av forsvarsmekanismer, ikke henger helt med i svingene under en slik sterk vekst  Vi kan nok enda ikke konkludere med at nitrat er et vekstsignalstoff, men sannsynligheten for at det har en slik rolle, fremfor å være et næringsstoff, er stor.  Det har lenge vært kjent at trær ofte får soppangrep i etterkant av gjødsling med nitrat.  Dette problemet opphørte så å si etter at man gikk over til å underbygge livsvilkårene til trærne med kompost og tang(Oslo Parkvesen)

Fokus på nitrogeninnhold er feil

Ut ifra det overbeskrevne bør vi slå fast at nitrogen ikke nødvendigvis er essensielt i forhold til en sunn vekst.  Jorden og omgivelsene til plantene er derimot av største betydning.  Her har Debio en stor jobb å gjøre i forhold til å skifte fokus fra tillat nitrogen til jordkapasitet.  Det tar i beste fall tre år å få en riktig god jord. Det er nemlig jorden som leverer. Og den gjør det, i motsetning til oss, hver dag og hver time.  Plantene har i millioner av år aldri  benyttet seg av unaturlige mengder nitrat eller ammonium i form av husdyrgjødsel.  De har alltid benyttet et samspill mellom sopper og mikroorganismer for å omdanne den proteinrike komposten i det øvre jordlaget til næring. Dette gjøres i det tempo og i de mengdene som klima og jordkvalitet kan tåle.  Og enda en gang – en god jord leverer hver dag i hele sesongen.  Dette er forskjellen på suksess i en kultur i balanse og en kultur på jord som trenger hjelp i form av tilførte stoffer.  Det er vanskelig å treffe godt med kunstig hjelp når man vet hvor uendelig mange stoffer som egentlig er til stede.  Vi er dessuten bare i begynnelsen av å forstå betydningen av biokjemiske stoffers rolle i plantefysiologisk sammenheng. 

Vi kan benytte husdyrgjødsel når den er kompostert lenge nok. Da  gir den tilførsel av mikroorganismer og høyner innholdet av organisk stoff i jorden uten å medvirke til en slik abnorm vekst.  Den er med på å gi plantene en sikrere kilde til næring. Skal man gi plantene det de helst vil ha så må man i monokulturer i stor grad fremskaffe plantebasert kompost og/eller plantebaserte gjødselprodukter.  Disse vil ikke påvirke en naturlig vekst men sikre plantene et tilnærmet naturlig miljø.

Rette rader og svart jord – er dette et naturlig miljø?

For de aller fleste planters vedkommende er nærhet og kontakt med hverandre viktig i forhold til trivsel.  Jeg kan egentlig bare tenke meg planter innen kaktus/sukkulentgruppen som liker å stå alene.  Nesten alle andre planter har et naturlig samspill med hverandre, både innenfor og på tvers av artsforhold.  Fra en plantes synspunkt er en monokultur på en måte den verst tenkelige vennekretsen en plante kan ha. Grassarter er dog et hederlig unntak.  Derfor er miksede kulturer et kompromiss som til en viss grad ivaretar plantenes behov for samspill og den praktiske siden ved høsting.  I en monokultur, må vi, i den grad det er mulig være ekstra påpasselige i forhold til å ha gamle planterester fra forskjellige planter i jordsmonnet  En av de største danske økologiske tomatdyrkere kutter hver høst sine tomatplanter i 20 cm store biter og blander dem inn i jorden han til neste år setter nye tomatplanter i. Dette gjør han selv om plantene på høsten er fulle av utøy og soppangrep.  Neste årskull vil dra nytte av de problemene deres ”foreldre” hadde i fjor, ved at biokjemiske stoffer fra soppangrep og andre patogener sannsynligvis vil trigge immunforsvarssystemer neste år.  Denne ”vaksinebehandlingen” er nå under utprøving blant annet i forbindelse med skadegjørere i skogbruket. Så kompost er ikke bare kompost det heller.  Innholdet i komposten kan som man ser ha betydning for immunmekanismer hos plantene.

Det verste med dagens dyrkningsmetoder er sannsynligvis den åpne svarte jorden.  Jeg skulle ønske at flere så nytten av å dekke kulturene sine med kompost bløandet med løv og morken småkvist. Dette ville føre til et nærmest ideelt plantemiljø.  Løvet og planterestene vil danne et ugrassdempende sjikt, samtidig som det under tiden vil frigjøre næringsstoffer samt være en base for biokjemiske stoffer.  I tillegg vil dette sjiktet også hindre vanntap i tørre perioder. 

Nesten alle planter har et rotnett som har spesialisert seg på naturlige forhold.  Det går ut på at de sender ut mange horisontale røtter under overflaten som igjen forgrener seg inn i og henter næringen sin i nettopp dette øvre kompost/lauvlaget. Planter som står i svart jord sender gang på gang sine røtter opp for å hente mat, men finne i stedet sol og tørre forhold.  Jeg synes jeg hører dem. ”Herregud har de enda ikke skjønt det”  Den andre delen av rotnettet beveger seg nedover og har i all hovedsak som oppgave å samle vann og hente litt mineraler.  I en feit jord vil disse røttene for manges planters vedkommende ikke klare å trenge dypt nok ned til å gjøre jobben i tørre perioder.

Økologiske frø – en god mor

Det er da dyrkningen som bør være økologisk sier noen.  Men saken er nok mer slik at økologiske frø har en bedre mor enn andre frø. De er tross alt fullbyrdet på en plante som var sterk nok til å klare seg uten hjelp av kunstig gjødsling og plantevernmidler.  Jeg mener at for mange økologiske frøs tilfelle så er genene av en slik karakter at de har flere mekanismer i behold enn hybrider med en lang krysningsrekke.  Når det gjelder spiring så vil jeg kort nevne, uten at noen tar meg for en fundamentalistisk religiøs fyr, at såtidspunkt i henhold til Maria Thun har stor innvirkning. Månen løfter havet flere meter, så hvorfor skulle ikke jordvannet ligge høyere opp å gi bedre spiring nettopp under flo sjø. Etter å ha lest Hageboken  av Maria Thun finner jeg svært mange logiske forklaringer på det litt ”okkulte” med tanke på vær, tid, og type plante.  Vi kan nok utvilsomt ta med oss mange gode råd herfra uten å måtte føle oss som annet enn gode plantefolk.  Allerede på 70-tallet skrev Georg Parmann  for eksempel om følgesvenner.  En viktig kunnskap i forhold til planters trivsel.

Nei dere – jordkjemien er ikke som før.  Det dreier seg slett ikke lenger bare om hydros gjødslingstabeller. Kikk rundt deg og lær. Plantene er visere enn vi tror, - og vet.

Vennlig hilsen Morten Kr. Bragdø