Vi sender i hele Norge
Betaling via telefon
Trygg handel og rask levering

Bokanmeldelser

Bokanmeldelser

Nationen v/Kari Gåsvatn
Nestoren i norsk planteskoledrift; Egil Hansen
Moseplassen hageblogg v/Anne Holter Hovind
Magasinet Ren Mat v/redaktør Wanda Widerøe
Furulunden hageblogg v/ Mette Gry Larsen

Oppdatert: 4. februar 2016
 

Avisen Nationen v/KARI GÅSVATN

 kari.gaasvatn@nationen.no |  @NationenKari

PUBLISERT: 18.03.17 00:00 | OPPDATERT: 18.03.17 09:26

Jorda er fortsatt kald, men sola varmer. Årstidene er et under. Snart skal jeg ut og grave. Mens jeg venter, leser jeg i den nye «Hageboka» av Morten Kr. Bragdø. Med undertittel: «Enklere blir det ikke».

Hvorfor er det så enkelt? Fordi det er milliarder av små hjelpere i jorda. Mikroorganismer, småfolk, bistår plantene slik at de får den næringen de trenger. Også småkrypene trenger mat. Gartneren kan gi småfolket kompost og løv som ekstra næring og bidra til at det blir flere av dem. Ellers greier plantene seg selv. Planter vet hva de trenger, de ordner opp selv. Men de må få bruke sitt eget tempo. Å gjødsle og sprøyte er som rusgift, mener forfatter og gartner Bragdø: Når man først har begynt, greier ikke plantene seg uten dop, men må ha stadig mer og de blir syke.

Bragdø er fjerde generasjon ved Randesund Hagesenter i Kristiansand, et av landets mest kjente hagesentre. Hans far var med og anla hagen på Skaugum. Senteret har alltid vært kjent for sin kvalitet. Men vitenskapen gir ny kunnskap. Bragdø har lest det nyeste innen plantefysiologi, vært i utlandet og lært. Men først og fremst har han lært av naturen og plantene selv.

Slik ble det til at han brøt med det han hadde lært av sin far, bestefar og på gartnerskolen. Han sluttet med sprøytemidler og gjødsel. Og oppdaget at plantene trives bedre nå. Vel å merke dersom det er genetisk sterke planter som ikke er avlet fram for å være avhengig av dop. Det fungerer hos ham som lever av å dyrke og selge planter. Da mener han det vil funke hos alle som har hage.

Selv har jeg ingen ordentlig hage. Men jeg graver og planter i bed i to sameier, et i Oslo og et i Berlin. Jeg prøver meg fram og er fascinert over hva som kommer igjen neste år. Og så har jeg urtehage i ei steinur. I slike prosjekter er det ukomplisert å overlate framdrifta til naturen. Det er ren hobby og ikke noe jeg lever av. Desto mer interessant er det å lese at en profesjonell plantedyrker mener resultatet blir best dersom naturen får ordne opp.

Hageboka er innbundet som lekker salongbordbok for møblerte hjem, men full av kunnskap som utfordrer det etablerte. Som at surjordplanter er et begrep oppfunnet av gjødselindustrien. Og at ingen planter vet hvordan de kan nyttiggjøre seg lecakuler. Mer utfordrende for mange vil det være å bli minnet om at ingen sprøyter og gjødsler i naturen. Der er plantene stort sett friske. Sykdommer og skadedyr er utbredt der det blir sprøytet og gjødslet.

Forfatteren mener vi har fratatt plantene det meste av det de liker gjennom den industrielle utviklingen. Ikke får de jord de er vant med, ikke får de lov til å ha venner rundt seg og ikke får de lov til å ha et normalt, rusfritt og naturlig liv. Overgjødslete monokulturer gjør det enkelt for skadegjørere. Har du 20 forskjellige insekter i din hage, har du et problem. Men har du 200 forskjellige, har du ingen problem.

Boka er som andre hagebøker full av gode tips, om plantevalg, hagedesign og slikt. Men det er første gang jeg ser en norsk hagebok som går inn på den nyeste forskningen om planters liv. Planter og trær er smarte og har gode strategier for å greie seg. De kommuniserer med andre planter og trær via røttene. Soppenes røtter er samarbeidspartnere. Et transport- og signalsystem som vitenskapen forsker på og som kan komme til å endre dyrkingsmåtene i landbruket. Det er ikke første gang i historien at lærebøker må skrives om. Bragdø sveiper selvsagt innom landbruket, hvor han mener plantene ofte blir hindret i å utnytte sitt eget immunforsvar og evne til samarbeid. Hans poeng er at plantene beskytter seg selv og finner nok næring, dersom det blir tilrettelagt for mikro-organismene i jorda.

Milliardene av småkryp kan bli bondens beste allierte. Det gjelder også i den politiske kampen for å verne jord fra nedbygging. I norsk debatt handler jordvern kun om areal, og ikke om det yrende livet i jorda. Selv om mye av dette livet er skjult for et vanlig øye, er det langt viktigere for artsmangfoldet enn noen ulv. En firedel av alle arter lever i jorda.

Hagevåren har begynt som en indre mørkegrønn drøm. Som bakteppe for en fargepalett som ingen kan etterligne. Se til liljene på marken. En neve jord er også et under, med sine milliarder av bittesmå hjelpere. Vi må være snille mot dem.

 

Bokanmeldelsen fra Egil Hansen publisert i Gartneryrket i desember 2016. Nestoren i planteskolefaget, forfatter av mange fagbøker innen gartneryrket, tidligere lærer og rektor ved Statens gartnerskole Dømmesmoen.

HAGEBOKA.

En enkel, men krevende tittel – som om det ikke finnes andre hagebøker?  

Vi må gi forfatteren, Morten Kr. Bragdø, rett. Vi har neppe ingen annen hagebok med det mangfoldet som finnes i denne: Mangfoldige flotte, fargerike foto supplert med sikre, innsiktsfulle og morsomme tekster. Og på samme tid; forfatterens faglige råd om hvordan og hvor plantene kan brukes. Nettopp hvordan skape grøde og blomsterprakt i egen hage, er en tydelelig “grønn tråd” gjennom hele boka. Kort uttrykt – det er på naturens egne betingelser i levende jord og i de aktuelle klimatypene der ulike plantesorter har forutsetning for å trives at man kan finne de gode grønne alternativene.

Som sin far har Morten sin utdannelse fra Statens Gartnerskole på Dømmesmoen. Det faglige grunnlaget er dermed på plass. Imidlertid, det er den levende jord  og det lokale klima i Norges mangfoldige natur som er blitt hans “etterutdanning”  og hans store læremester.

Som gammel realist i gartnerfaget var jeg litt tilbakeholden da jeg begynte å lese om de dyrkingsmåter der levende jord, fri for kunstgjødsel og plantegift, er vesentlige hovedpoeng. Det er fristende å ty til sitatet: “Av den gutten må der blive noget rart”. 

Morten legger vekt på samhørigheten mellom mennesket, hagebruket og jorda vi lever av. Det naturlige jordlaget, rikt på mikroorganismer fremmer grøde og sunne planter uten behov for plantegift og kunstgjødsel. Ingen lett vei å gå i det norsk hagelandskap, -  heller ingen lett vei blant norske hagebrukere.

Morten har på en personlig og inspirerede måte, sammen med fotograf Børre Eskedahl, designet en praktbok. Supplert med egne tegninger og håndskrevne notater illustrerer forfatteren de utallige muligheter som norske hager representer.  Her er hagen med prydplanter, hagen med nyttevekster og hagen som et sted å være og et sted å lære.

Boka er ikke lest på en dag eller to. Den er både et oppslagsverk, en praktisk håndbok og en kilde til glede forventning og drømmer mens vi venter på en ny hagesesong. Med sitt personlige forhold til planter og natur har Morten gitt oss et verktøy  til hageglede, hagenytte og til ettertanke. I hagen!

Egil Hansen, Grimstad, november 2016.

 

Hageboka, Morten Bragdøs vei til vellykket hagestell

Moseplassen hageblogg

SHARE ON:FACEBOOKTWITTERLINKEDINPINTEREST

Morten Bragdø kom i høst ut med en bok jeg synes alle nysgjerrige hagefolk med sansen for haging på naturens premisser burde sjekke ut. Ja, alle andre som ønsker seg en frodig hage også. Boka heter Hageboka, og er propp full av små og store tips for det meste innen hagearbeid.

Mye av det vi gjør i hagen er basert på hva vi engang har lært av besteforeldre, venner, hagebutikken, produktprodusenter og media. Mye av den kunnskapen er bra , men ikke alt. Morten Bragdø forsøker å røske opp i dette, setter plantenes behov i sentrum, og luker effektivt vekk alt han mener vi driver med på gammel uvane.

Hageboka og MortenBragd er på sitt beste når den snakker om plantenes liv, jord og næring. Da byr Morten rett og slett på revolusjonerende kunnskap som får deg til å revurdere det mest grunnleggende i hagen. Jorda er grunnlaget for plantenes velbefinnende, og å pleie jorden godt gir en frodigere og mer lettstelt hage! Jeg har fulgt Mortens råd på dette området i mange år, og opplever det som enkelt, og med gode resultat. (Les gjerne bloggposten jeg har skrevet om det her).

I tillegg til kapiteler om jord, mikroliv, næring, røtter og plantenes gode liv, så har Hageboka også tips om det meste annet som foregår ute i en hage. Både råd om hva du bør gjøre, forslag til hva du kan slutte å gjøre (som å kalke plenen), og små underfundige betraktninger. Og inspirasjon naturligvis, boka setter så absolutt noen griller i hodet ditt…! :)

Boken kjøper du enkelt og greit direkte fra forfatteren her!
 og vil du bla i den først så gjør du det her (og så kan du se meg bla i den på min Instagram-story om du følger meg der)

 

Ren Mat Oikos magasin v/ Wanda Widerøe

Så lett?

Ved gjennomlesing tenker vi at det må være noe Morten har glemt. Men så går det opp for oss; det behøver ikke være vanskelig!

Få redskaper, lite tilleggsmidler, bland deg minst mulig opp i plantenes liv men sørg for at de har god jord. I høst kom boka der gartneren i Kristiansand har gjort seg såpass forstått at han slipper å snakke så mye. Den tar for seg alt fra redskap til gjødsel, såing, planting, stelling av plener, busker og trær. Boka bør leses nå, i god tid før neste vekstsesong, så du får bearbeidet tankene før du setter spaden i jorda. Tenk biologi, ikke kjemi! Boken er krydret med små anekdoter, oppskrifter, tegninger og vakre bilder, en bokliste og en nyttig katalog. Årets gave

 

Furulunden hageblogg v/ Mette Gry Larsen

Hageboka - biologi før kjemi - og sunne planter i fokus!
Her er det mye godlynt og morsom inspirasjon som er fortalt som den reneste eventyrboken. Bare at det Morten forteller i boken er sant.

Når Morten Bragdø fra Randesund Hagesenter i Kristiansand kommer med bok, da spisser jeg ørene. Ja, du kan gjerne beskylde meg for å være i overkant pro for alt som kommer fra den byen, men dette er mye mer enn som så altså.

Gled deg til å lese videre. Jeg har humret meg gjennom denne fantastiske boken, som jeg til nå ikke har sett maken til. Jeg er heller ikke ferdig med å lese den, den vil være et oppslagsverk og en påminner for meg i tiden fremover.

 

"Det er ganske spesielt når Morten inviterer meg med på en tur under jorda, hvor jeg kan se nematoden som var så uheldig idag. Den ble nemlig sittende fast i en sopphyfe som raskt klemte livsgnisten ut av den. Godt og vel inne i rhizosfæren, møter vi mange som spør om de kan hjelpe. Svovel, fosfor eller en skvett nitrogen kanskje?" 

 

Snakk om tur altså, men det er langt fra noen ferietur, her nedi jorda er det arbeid mellom bakterier, mikroorganismer, mineraler og en bråte andre naturelementer. Og det for å skaffe deg og meg den beste jorda vi kan tenke oss - helt uten giftstoffer.

 

 

 

Morten forteller videre: "Dette enorme landet der nede (i jorda altså) som vi oppfatter som jord og stein, er mye større enn det vi har her oppe på overflaten. Det er sinnsykt mange som bor der, og de syns ikke.

 

De utgjør 90 prosent av alle kjente organismer i hele verden. Det er mellom 10 000 og 50 000 forskjellige arter i en teskje god jord".

 

 

Snakk om skaperverk! 

 

Imponert er et altfor vagt uttrykk, men jeg er rett og slett i manko for en riktig beskrivelse av den rundturen som Morten har tatt meg med på. Og han gjør det for å reinnsette meg i hageverdenen som jeg er så glad i.

 

 

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg i tillegg til en hageboks innhold også er opptatt av design. Denne boken er så smakfull, både i innhold, design, bilder, hvordan den er inndelt og dens lesbarhet. 

 

Den er inndelt i 7 herlige kapitler; 

  1. På planters vis
  2. Enklere blir det ikke
  3. Plasser i hagen
  4. Design
  5. Plantene
  6. Miljø
  7. Bakerst i boka

Det er mye jeg ikke vet om hage, jeg er tross alt bare en hageentusiast, men når Morten legger ut i det vide og brede på en så ufattelig morsom måte, så blir jeg rett og slett grepet.

 

Jeg får sannelig bekreftet at jeg går i riktig retning når jeg ikke ønsker å bruke kunstgjødsel i Furulunden, Jeg kjenner også at jeg vil kompostere enda mer. Jeg vil ikke lenger klippe ned og rydde bort alt det visne i hagen, det skal jammen rufses ned i jorden igjen. På den måten blir lykken ennå større under jorden, og plantene mine kommer nok til å strutte enda bedre enn før.

 

Gjett om jeg gleder meg til våren, når alt livner til igjen og jeg kan fundere på livet under føttene mine, der jeg vandrer rundt i Furulunden.