Vi sender i hele Norge
Betaling via telefon
Trygg handel og rask levering

Roser på rosers vis

Roser på rosers vis
En tilfreds rose...

Om rosene kunne velge selv....
Da tror jeg de hadde valgt annerledes enn slik de fleste roser lever i hager flest.
Og om de kunne snakke.....
Gud bedre oss da.

Oppdatert: 16. februar 2016

Roser på rosens vis

Av Morten Kr. Bragdø

 

Om rosene våre selv skulle velge sine omgivelser, ville jeg våge den påstand at de fleste hadde valgt seg bort fra der de nå står.  De kan faktisk ikke fordra barkdekket jord. Ei heller liker de å stå alene eller bare sammen med andre roser.  Rosene vil heller ikke ha svart jord rundt seg, og ensidig kraftfôr gjør dem lett syke. I tillegg fjerner vi alle sykdomsangrepne plantedeler fra rosene, slik at de mister den siste rest av selvforståelse.

            Dette er ikke sure miner fra en sær gartner, men en bønn til alle hageeiere om å lære mer om planters fysiologi for på den måten å bedre kunne glede seg over dem.  Jeg har drevet mye med planter og satt meg grundig inn i deres levesett.  Vår kunnskap innen plantefysiologi i dag er bare en begynnelse på det som forskningen tar fatt på. Vi snakker allerede mye om biokjemiske stoffer og deres signaleffekter.  Vi vet at planter kan formidle budskaper over store avstander, og at de kan produsere forsvarsstoffer på under ett minutt.  De manipulerer omgivelsene sine i en grad de fleste av oss ikke ville trodd var mulig.  De ”føler” andres nærvær fordi de reagere på elektrisk ladde partikler fra andre levende organismer.  Plantene kan alt dette og mye mer, når de har naturlige forhold rundt seg.

            La meg begynne med noen av mytene omkring rosestell.  Rustsoppen kan være et problem enkelte år og til tider svært plagsom.  Når den opptrer er vi lært opp til å fjerne alle angrepne blader og brenne dem. Og vi kan gjerne sprøyte på litt soppmiddel har vi hørt. Dette fører til at rosen ikke er i stand til å lese sin egen tilstand, og blir dermed frarøvet sin mulighet til selvhelbredelse.  Fram til neste sesong vil nå rosen i ro og mak finne ut hva som var galt i fjor og forberede neste sesong med nye biokjemiske stoffer som forhåpentligvis vil virke avskrekkende på slike rustsopper.  Jeg har selv i over femten år ikke brukt kunstgjødsel  eller sprøytemidler på rosene i våre anlegg. Det er en forutsetning at rosen er naturlig sterk for at den skal kunne reagere naturlig.  Nitratgjødsel(kunstgjødsel) og animalske gjødseltyper vil raskt bringe rosen ut av en naturlig vekstrytme. Dette påvirker blant mye annet celleveggene så de blir tynne og rosen blir et lett bytte for bladlus og sopparter.  Om de skulle trenge til en liten oppstiver så bruk kompost eller plantebasert gjødsel. Det vi kaller frodige friskgrønne roser i rask vekst kan man gjerne sammenligne med de råeste anabole kroppsbyggere.  Tenk på det neste gang du skuer ut over rosehaven din, hvor du egentlig ønsket å se senesterke sunne roser som faktisk kunne ha klart seg utendørs uten din hjelp. 

            En annen feil vi gjør er å dekke jorden med bark. Bark på bakken er naturlig forekommende i rotveltbiotoper.(Geitrams er en plante som klarer seg der.)  Rosene er fra naturens side vant med å hente åtti prosent av sin næring i de øverste tjue centimeterne av jordlaget. Dette består av mer eller mindre kompostert vegetabilske emner.  Herifra henter rosen alt den trenger av næring og andre livsviktige biokjemiske signalstoffer som den trenger i hverdagen.  Her kan den hente mat hver dag om den vil.  I bark finnes ingenting som rosen kan dra nytte av.  Man har lagt barken der for sin egen skyld i en misforstått kamp mot ugress. Og så kaller man seg roseelsker? Elsk seg selv er vel mer passende i denne anledning.  Barken er for øvrig et ypperlig snegleklekkeri.  Vi har ved anlegning av nye rosebed dekket med løv og kvist fra skogområder.  Senere passer vi bare på å klippe vårbeskjæringen i småbiter og fylle på med den.  Om høsten feies alt løv fra roser og andre løvtrær omhyggelig inn under rosene.  Vi kan nesten høre dem si god natt under det lune teppet når vinteren kommer.  Ikke vær redd for at det skal se uryddig ut. Etter at vårløken har kommet og gått, og rosene har tatt på et par blader, så er der ingen blader og kvister som syns mer.  Kan du forresten se for deg vårløken der den titter frem mellom vinterbrune blader. Det er pent!

Dette fører meg til det siste jeg har lyst til bringe fram her i rosebladet, nemlig rosenes sosiale intelligens.  De er som alle andre planter (med unntak av kaktuser og andre ørkenplanter) vant med hyggelige naboer.  For at rosene skal klare seg best mulig bør man plante andre passende vekster under, mellom, foran eller bak.  Har man en ren rosesamling kan det være godt å gi en kant av persille, lavendel, kattemynte eller lignende.  Slike kombinasjoner medvirker til at rosene får konkurranse i forholdet til skadegjørere, og rosene får på denne måten kontakt med hverandre.  Det liker de, tro det eller ei.  Det tristeste jeg ser er planter som står i en skråning eller bed med en meter avstand, og som på toppen av det hele har enten svart jord eller bark i mellom  seg.  Et slikt syn følger meg en hel dag.  Vi må bli flinkere til å forstå plantenes levesett.  Vi må i mindre grad la oss påvirke av markedskreftene.  Spør neste gang du er i et hagesenter etter plantebasert gjødsel eller plantebasert kompost( om du da ikke lager den selv)  Ikke la deg presse til å kjøpe tre sekker jord for hundre kroner. Den såkalte jorden består av 90 prosent dårlig torv blandet med ti prosent sand.  Du kjøper i så fall den dårligste og samtidig dyreste torven på markedet.  Unnskyld dette sure oppstøtet.  Jeg måtte bare si det  Jeg kan forresten ikke forstå hva du skal med torv.  Torv passer best til myrull og pors.( og tro endelig ikke at rododendronen din liker det.)

            Dette får være nok for denne gang. Håper det har gitt noen og enhver noe å tygge på. Til alles trøst kan jeg si at der finnes unntak fra en del av det jeg skriver om, og det mest nærliggende å nevne vil være at remonterende roser krever litt ekstra piff om sommeren, og at rustangrep tidlig på sesongen bør plukkes vekk. Men alt i alt så ber jeg deg ta del i rosenes liv med nye øyne og ny giv.

En rose med litt flekker her og noen hull der, er visere enn du tror.

Du kan nok lære å like ham også, på rosens vis.

 

Takk for oppmerksomheten.