Vi sender i hele Norge
Betaling via telefon
Trygg handel og rask levering

Historien om hvorfor vi dyrker naturlig

Historien om hvorfor vi dyrker naturlig
asken blomstrer.....

Når et askeskudd kan vokse 1,3 meter fra mai til slutten av juni samme år, uten at noen har gjødslet eller sprøytet, da er naturen bedre enn alt det man har forsøkt på i de siste 60-70 årene.
Vi lærer av naturen

Oppdatert: 2. februar 2016

Hvorfor gjøre det tungvindt som alle andre, når man kan gjøre det naturlig?

Det blir nesten meningsløst om man skulle spekulere i hvorfor. For meg  var det hel klart forlokkende å vokse opp på seksti og sytti-tallet med fullgjødsel og giftmidler. Det grodde noe helt sinnsykt, og det var en gift til nesten alt som ikke skulle være der. Men helt ufarlig var det jo ikke. Det ble rapportert om dødsfall ved bruk av gramoxone, og vi fikk utslett og hodepine når vi benyttet mange av giftstoffene. Selv om vi gikk med romdrakter og gassmasker.

På 70-tallet begynte noen å tenke på at all giften til slutt havnet i maten vår. Georg Parman skrev boken ”mat uten gift”. Noen av oss syntes riktignok at disse langhårete gitarspillende og rødvinsdrikkende menneskene i fotformsko, var en smule langt ute i kosmos. Tross alt bekjente de seg heller til kosmisk stråling enn anerkjent vitenskapelig gift. Giften var tross alt dokumentert virksom. På statens gartnerskoler lærte vi jo hvordan det skulle være, og det var ikke plass til slik unnfallende tenkning. Der fikk vi utlevert hydros gjødseltabell i jord og gjødsellæretimene. Slikt blir det mat av sa lærerne. Og de hadde rett – for en stund.

Min tvil til dette mekanistiske og kommersielle systemet som staten forsynte oss med, startet med at en del av jordene våre måtte gjødsles mer enn før. Det viste seg at ugrassmiddelet Zimasin gav en uventet effekt etter flere års bruk. Zimasin var en spiregift man brukte til å unngå ugress utover i sesongen. Den akkumulerte seg i jorden og det resulterte i dårligere vekst. Wow tenkte jeg. hvor lenge er denne åkeren ødelagt? Hva gjør det med plantene og hva gjør dette med oss. Jeg begynte å interessere meg for alternative løsninger.

Alt dette skjedde i en tid hvor det var store omveltninger i planteskolebransjen. Vi gikk fra å være en av de støste planteskolene i landet til å importere mer enn vi produserte selv. Randesund Planteskole leverte på 70-tallet hver 4´de rose som ble solgt her i landet. Vi produserte millioner av hekk og buskplanter på nærmere 500 intensivt dyrkede dekar. Importreglene ble endret og vi kunne importere planter fra for eksempel Holland og Danmark uten å dyrke kvotearealer. I denne tiden på begynnelsen av 80-tallet gjorde vi flere grep som skulle få store følger for vår måte å produsere planter på. Jeg ble mer lik Georg Parmann og hans kumpanersom jeg tidliger hadde kritisert for å være en smule alternative.

På tvers av det etablerte begynte jeg å importere andre mineralgjødselprodukter, og anrikede tørkede animalske gjødseltyper. Det var en fantastisk gjeng på Simontorp i Vestfold som laget en utrolig jordblanding. Simontorp kugjødsel, Simontorp blomsterjord, og simontorp ”ekstra”. Spesielt kugjødselen var helt utrolig bra. Den hadde ligget i tre år! Jeg fikk Simontorp til å importere en mineralgjødsel som hette Algomin, og på begynnelsen av åtti-tallet solgte vi mange hundre tonn i året av dette fantastiske alternativet til statens fullgjødsel.  Vi solgte så mye at hydro ikke likte det. Staten kjøpte opp Simontorp, stengte importen av Algomin og erstattet med sine egne produkter. Nå ble jeg virkelig sur. Riktignok var jeg selv en kapitalist og tilhenger av frie markedskrefter, men etikk er også en del av min konservative arv. Jeg mente at et lokomotiv som hydro var i vår bransje, burde ha større integritet i forhold til mangfold, forskning og ikke minst til frie aktører i markedet. Når man var, og fremdeles er, så enerådende i en bransje, så burde man trådd varsomt.

Det ble en sport for meg å klare meg uten hydro.

Snart hadde jeg byttet ut gjødsel og gift med kompost og kjerringråd. Det var en vanskelig tid med my prøving og feiling. jeg leste plantefysiologi på hver ledige stund. Aldri før hadde jeg lært hvodan planter egentlig levde. På skolen lærte vi hvordan plantene responderte på gjødsel og gift. aldri om hvordan naturen fungerte. Om vi hadde lært det, da hadde vi ikke hatt bruk for hydro og bayer.

Hele planteskolebransjen brukte også torv, og vi fikk en fantastisk fiberrik torv fra seljemyr og kåramåla i Sverige. Plutselig slo det meg at det i naturen kun var myrplanter som levde i torv. Fra den dagen på begynnelsen av nitti-tallet, brukte vi aldri mer torv. Dessuten var bruken av torv med på å ødelegge våtmarker. Tyskland satte på det tidspunktet inn avgifter både på bruk av plast, og torv, av miljøessige hensyn. Den dag i dag brukes det i det alt vesentligste torv i produksjon av planter. Grunnen er at man lett kan kontrollere næringstilgang og at de blir lette å transprtere ved å dyrke i torv.

Naturen er nesten kjedelig enkel.

Vi fant ut at når jorden er god, er allting godt. Det er i jorden det skjer. Det foregår faktisk så mye der nede at det er vanskelig å sammenligne med vår sanselige verden her oppe. Fra første tegn til liv her på jorden, var det mikroorganismene som hersket.

Lenge før plantene, hadde disse utviklet seg til nyttige organismer. De kjempet, drepte og sørget for livsnødvendige stoffer til hverandre. Bakterier og alger samarbeidet, og det var naturlig for dem å gjøre det samme når plantene entret banen rundt 200 millioner år siden. Disse mikroskopiske jordboende organismene fant snart ut hvordan de kunne samarbeide med de store plantene

Plantene utgjør en utrolig stor biomasse og med sine fotosyntetiske egenskaper er de en kilde til næring for alle andre levende på planeten vår. At plantene utgjør en stor biomasse er lett å forstå, men at mikroorganismene som lever i jorden utgjør en ufattelig mye større biomasse, er ikke like lett å se. Mikroorganismene her nede lever i et fat av mat, i form av organiske rester og mineralske forbindelser. Plantene er den største næringskilden for disse uanseelige, men utrolig tallrike organismene.

Viktigheten av å ha en god jord å dyrke i, er ofte neglisjert i dag. Forskjellen på en sekk med ”jord” som kjøpes på et hagesenter, og en god kompostjord, er så stor at det nærmest vil være unyttig å sammenligne dem. 

En viktig forskjell er likevel at den ene inneholder mikroorganismer og den andre ikke....Sagt på en annen måte, så er kompostjorden full av mat og en potensiell uutømmelig kilde til mat for plantene. Mens sekkejorden, i dette tilfellet, nesten utelukkende har med seg ferdigtygde lettopptakelige næringstoffer som kun varer i kort tid. Forklaringen til dette ligger der nede i den fantastiske svarte jorden. Kortversjonen av dette vidunderlige samlivet i jorden er som følger.

Plantene får ekstra tilgang til mat som mikroorganismene er flinke på, og mikroorgansimene får annen mat i retur, som plantene er best på.

Og næringsrik mat er alltid motoren i naturens maskineri. Nesten alle aktørene i dette mylderet av liv  inngår allianser, og kan dermed bedre også stå imot angrep fra frittstående fiendtlige organsimer. (patogener og oportunister)

Betydningen av det som skjer i jorden er enorm for oss mennesker. Et sunt og levende jordsmonn er grunnlaget for gode og store avlinger i lang tid. Det er grunnlaget for at plantene holder seg friske. Det er ikke vanskelig å se at det som skjer der nede er begynnelsen, og avgjørende for næringskjeden helt fram til oss mennesker og andre høyerestående organismer.

Naturen er vis - se og lær.   Det gjorde vi:)

 

mvh

Morten Kr Bragdø